NORWEGIAN GIANTS DURING THE DANISH PERIOD

DANSKETIDENS NORSKE KJEMPER
Julaften 1771 gjorde norske gardister i København mytteri mot danskekongen. Johan Nordahl Brun udødelig gjorde historien i "For Norge, kjempers fødeland", som har blitt tittelen på et nytt historieverk om dansketiden. De norske gardistene protesterte mot nedleggelse av garden og omplassering i danske regimenter. Enden på visa var at de fikk reise hjem til Norge.
Dikteren Johan Nordahl Brun (1745-1816) var i København og lot seg begeistre av de opprørske nordmennene. I løpet av julehelgen 1771 skrev han "For Norge, kjempers fødeland", Norges første, uoffisielle nasjonalsang. Kampdiktet ble straks forbudt.
Boken "For Norge, Kjempers Fødeland" portretterer tolv usedvanlige personer fra tiden da Norge var under Danmark (1536-1814). Gjennom 12 spennende portretter av kjente og mindre kjente personer illustrerer historieprofessor Øystein Rian spenningen mellom det danske og det norske under ”dansketida” og viser hvordan de preges av miljøet og kulturen de er en del av. Blant de portretterte er stattholderen Hannibal Sehested, erkebiskopen Olav Engelbrektsson, krønikeskriveren Absalon Pederssøn Beyer og hustruen Anna Pedersdotter, som ble brent som heks, bondeopprøreren Kristian Lofthus og den villstyrige sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold. Andre personer som boken portretterer er; presten Peder Claussøn Friis, amtsforvalter/overinspektør Jørgen Olufsen Mandal, dikterpresten Petter Dass, skipsreder/kammerherre Bernt Anker, lekpredikanten Hans Nielsen Hauge og dikteren Johan Nordal Brun. Alle var usedvanlige overskuddsmennesker, elitemenn fra de øvre samfunnssjikt, i overklassen eller i bondestanden, som på en eller annen måte kjempet Norges sak.

Eidsvollsmennene fra 1814

FLERE NORSKE KJEMPER

Svartedauden avfolket Norge kraftig. Etter pesten fantes det ikke lenger en elite i landet som kunne opprettholde den norske staten. Styret i Norge havnet gradvis på utenlandske hender og Norge gikk inn i union med Danmark i 1380. I 1536 ble det norske riksstyret opphevet og all suverenitet overført til Danmark. Norge var ikke lenger definert som noe annet enn et dansk landskap.
Foreningstiden eller Dansketiden er blitt kalt "firehundreårsnatten" og framstilt som en mørk periode i Norges historie. Dansketiden beskrives ofte som en nedgangstid for Norge og forfatteren og redaktøren Henrik Wergeland beskrev i sin tale i 1834 at denne tidsepoken ikke var norsk historie verdig. 

I dag ser vi litt annerledes på dette. Man kommer jo ikke bort fra, at disse århundrene også var oppgangstid for Norge. De nye næringene, særlig trelasthandel og bergverksdrift, styrket landet økonomisk og politisk og handelen med utlandet økte.

Norge hadde ingen utdannelsesinstitusjoner, noe man bestemte fra Danmark, så derfor måtte nordmenn på denne tiden ta sin utdannelse i Danmark, noe som bare var mulig for dem av høyere stand. Som følge av dette, vokste det fram en ny gruppe storborgere og embetsmenn her hjemme. Det var disse som ledet arbeidet fra Eidsvoll for uavhengighet fra Danmark i 1814.

Gruvedrift kjenner vi i Norge fra ca.1500 men bare i beskjeden målestokk. Den store utbyggingen av bergverksdriften fant sted i perioden 1620-1720. Kongsberg Sølvverk ble oppstartet etter at der ble oppdaget sølv i 1623. Fra 1628 var Ove Gedde en av de mest sentrale aktørene i sølvverket.
Jernverkene ble også startet ved midten av 1600-tallet. De viktigste var Nes Verk, Egeland, Froland, Bolvik, Fossum, Ulefoss, Fritsø, Eidsfoss, Moss, Bærum, Hakadal og Dikemark. På flere av disse var også Ove Gedde en sentral person.

På 1600-tallet dominerte danske kapitalister som eiere av de fleste bergverk, og selv de fleste jernverk på 1700-tallet var eid av nordmenn, krevdes det privilegier for å drive bergverk gjennom hele perioden. Retten til malm og metaller var også tillagt kronen i Danmark. 

På disse områder kan man vel si, at Dansketiden var positiv for Norge, men samtidig må man også stille spørsmålet, om ikke Norge ville kommet like langt eller lenger på egen hånd? Mesteparten av de danske lover, regler og holdninger, som for eksempel innenfor utdannelse, eiendom og yrkesmuligheter, ble jo bestemt nettopp for å holde nordmennene nede og dra nytte av dem der det var bruk for dem.

LILLEPUTT MENTALITET
Overalt bruker danske historikere uttrykket ”dansk-norsk” om norske personer og annet norsk fra dansketiden. Det er positivt for danskene å bruke utrykket dansk-norsk, fordi det gir oppmerksomhet til det faktum at det var en dansketid, og at den tiden hadde enorm økonomisk betydning for Danmark - også i dag. Som en dansk historiker sier det; ”Danmark hadde ikke vært Danmark uten Norge, og den danske stat, kongehus og adel hadde ikke hatt sin rikdom uten Norge”. Men tapet av Norge har skapt en dansk lilleputtmentalitet som framtrer på mange områder:
Bokomslaget på denne danske boken, med tittelen "Tordenskiold - En biografi om Danmarks største sjøhelt", er tatt med i dette innlegget som et eksempel på at mange dansker i dag betegner mange av Norges mest berømte menn og kvinner for danske, med bakgrunn i dansketiden. Jeg har ofte hørt danskene si; - han/hun er dansk, om berømte nordmenn. Det er stor uvitenhet på dette område og en merkelig vinkling av fakta, noe som tittelen på boken klart viser.

DANMARKS STØRSTE SJØHELTER ER NORSKE
I dag blir Niels Juel, Peter Wessel Tordenskiold, Ivar Huitfeldt, Cort Adeler, Peter Christian Bredal og Jens Munk (som var født i Arendal men hadde danske foreldre) sett på som Danmarks største sjøhelter, noe som er vel dokumentert i bøker og annet gjennom årene - men de er alle Norske!
I omtalen av denne boken om 'Danmarks største sjøhelter', kan man lese følgende:
"Igjennom tiden har Danmark utallige ganger vært i kamp med våre 'naboer', og langt de fleste av disse krigene har Danmark tapt. På land har Danmark vært ramt av den ene fiasko etter den andre. Et sted har vi dog ofte vært seiersrike: På sjøen, hvor danske sjøhelter reddet dagen – Niels Juel, Peter Wessel Tordenskiold, Ivar Huitfeldt og flere andre."

Sjøheltene Peter Wessel Tordenskiold (Trondheim), Niels Juel (Oslo), Ivar Huitfeldt (Halden), Cort Sivertsen Adeler (Brevik), Michael Christian Ludwig Ferdinand Tønder (Næs/Oslo), samt forfatter/historiker Ludvig Holberg (Bergen), presten Hans Egede (Harstad), jurist/embetsmann Christian Colbiørnsen (Sørum), dikteren Johan Herman Wessel (Vestby), samt maleren P.S. Krøyer (Stavanger) og maleren Christian Krohg (Oslo), som begge var med i den skandinaviske kunstnerkoloni i Skagen, er alle gode eksempler på fortidens og nåtidens danske holdning: - han var nok nordmann, men det at han bodde i Danmark-Norge og var positiv for dansk historie er viktig for danskene – altså er han/det ”dansk-norsk" eller "dansk".

The naval heroes Peter Wessel (Trondheim), Niels Juel (Oslo), Ivar Huitfeldt (Halden), Cort Sivertsen Adeler (Brevik), Michael Christian Ludwig Ferdinand Tønder (Næs/Oslo), and the author/historian Ludvig Holberg (Bergen), priest Hans Egede (Harstad), lawyer/civil servant Christian Colbiørnsen (Sørum), poet Johan Herman Wessel (Vestby), and the painters P.S. Krøyer (Stavanger) and Christian Krogh (Oslo), who both was in the Scandinavian artists' colony in Skagen, are all good examples of past and present Danish attitude: - he was probably Norwegian, but the fact that he lived in Denmark-Norway and was positive for Danish history is important for the Danes - ie he/it is "Dano-Norwegian" ore "Danish".

I april 2011 holdt det Danske Forsvarets bibliotek på Kastellet i København et foredrag om "Danske Sjøhelter som Nasjonale Ikoner", som fortalte om danske sjøhelter - om slagene de deltok i, deres liv, død og ettermæle - og om hvordan sjøhelter har vært identitetsskapende for den danske nasjon og Danmarks selvforståelse.

Det er jo ganske interessant å reflektere over at fem norske sjøhelter, hvor iallfall tre av dem var størst av alle, har vært så viktige for den danske identiteten og selvfølelsen. Men som omtalen av boken over sier; På land tapte Danmark kriger gang på gang, men på sjøen reddet sjøheltene dagen... Ja, ikke minst takket være de de norske kjempene!

In April 2011, the Danish Armed Forces library on Kastellet in Copenhagen had a lecture on "Danish naval hero as National Icons," which talked about the Danish naval heroes - the battles where they participated, their life, death and legacy - and how naval heroes has been the identity creating for the Danish nation and the country's self-esteem.

It's quite interesting to reflect on that five Norwegian naval heroes, where at least three of them was the greatest of all, has been so important for the Danish identity and self-esteem. But as  the review of the book above says: On land, Denmark lost the wars again and again but at sea, the naval heroes saved the day ... Yes, not least thanks to the the Norwegian giants!

PETTER WESSEL TORDENSKJOLD BLIR NORSK STORFILM

En film om Peter Wessel Tordenskiold er også på vei. Produksjonsselskapet Filmkameratene ble i 2012 tildelt produksjonstilskudd av Norsk Filminstitutt for å lage filmen om den norske sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold.

Historien tar for seg den legendariske sjøhelten Peter Wessel, som fikk ærestittelen Tordenskjold da han ble adlet som 24-åring. Peter Wessel vokste opp i en stor familie med 16 søsken i Trondheim. Allerede som 14-åring mønstret han på et skip på vei til Afrika og slavetrafikken. Blindt ambisiøs utnytter han senere Kong Fredriks IV’s besøk i Trondheim til å knytte personlige kontakter, og på denne måten kommer han seg inn på sjøkrigsskolen i København.

Den myteomspunnet Tordenskjold var kjent for sitt mot, men også sitt overmot, for sin dristighet og sin lynkarriere innenfor flåten på begynnelsen av det 17-århundre. Han ble legendarisk ved å senke svenskeflåten i Dynekilen, og en legende i både Norge og Danmark. Tordenskjold levde sterkt og døde ung. Bare 28 år gammel ble han utnevnt til viseadmiral, men døde tragisk to år senere i en duell om en kvinne i Tyskland i 1720.

Filmkameratene vil sammen med 'Zentropa' stå for produksjonen. Produksjonsselskapet er et av landets eldste, og har i gjennomsnitt produsert en spillefilm hvert år de siste 25 år. Selskapet står bak store kinosuksesser som Veiviseren, Trolljegeren og Max Manus.

Etter å ha bodd i Danmark i nesten 25 år, er landet blitt mitt andre fedreland. Jeg kjenner Danmark som min egen bukselomme og elsker danskene, kanskje ennå mer enn nordmenn generelt gjør. Når det er sagt, skal det heller ikke legges skjul på at uttrykket "det er deilig at være norsk i Danmark" ikke alltid er like sant. Som turist merker man kanskje ikke noe til det, men som innflytter fra Skandinavia og "broderlandet” blir saken en helt annen...

Innenfor mange områder kan man oppleve eksempler på dagens danske lilleputtmentalitet (jantelovsmentalitet er vel kanskje en mer riktig betegnelse). Det er mye som tyder på at danskene generelt syns de må gjøre narr av Norge og nordmenn for å oppheve seg selv.

Uttrykk som, "Norge stjal oljen fra Danmark" - morsomt å høre latteren stilne, når jeg svarer at whiskyflasken som vi skjenket den danske ministeren Per Hækkerup full på, er satt på museum her i Norge. http://www.side3.no/tusen-takk-for-oljen-danmark/3116282.html

Videre hører man: Norge er et nissehueland - nordmenn er en flokk primitive fjellgeiter/fjellaper – Norge hadde ikke klart seg uten Danmark". Dette var ikke ukjente ”salver” i de årene jeg bodde i Danmark.

Ikke på grunn av, men på tross av dansketid, underkuelse og dansk lilleputtmentalitet, er Norge for tolvte gang kåret til verdens beste land å bo i av FN. Samtidig er Norge i dag verdens største olje-/oljeteknologi nasjon. Vi har også Europas største sparegris (oljefondet) og som rangerer som nummer to rikeste land i verden. Vi har vel kanskje også fortjent det, etter 400 hundrede år med undertrykkelse og tyveri av våre naturressurser.

 

Having lived in Denmark for almost 25 years, the country has become my second motherland. I know Denmark as my own pants pocket and love the Danes, maybe even more than Norwegians generally do. Having said that, it should not be concealed that the phrase "It is lovely to be Norwegian in Denmark" is not always equally true. As a tourist, you may not notice anything but as a newcommer from Scandinavia and the "brother country" the matter becomes a completely different one.

Within many areas you can experience examples of today's Danish lilliputian mentality (jantelov mentality is perhaps a more correct term). There are many indications that the Danes generally think they must make fun of Norway and Norwegians to abolish themselves.

Expressions like, "Norway stole the oil from Denmark" - fun to hear the silence when I say that the whiskey bottle we donated to the Danish minister Per Hækkerup and he gets drunk at, stands at a museum here in Norway. http://www.side3.no/tusen-takk-for-oljen-danmark/3116282.html

Furthermore, one hears: Norway is a santa-hat-country - Norwegians are primitive mountain goats / mountain creatures - Norway had not managed without Denmark. "These were not unknown" ointments "in the years I lived in Denmark.

Not because of, but in spite of Danish time, subjugation and Danish lilliputian mentality, Norway has been voted the world's best country to live in for the twelfth time by the UN. At the same time, Norway is today the world's largest oil / oil technology nation. We also have Europe's largest piggy bank (the oil fund) and ranks as the number two richest countries in the world. We may well have earned it, after 400 hundred years of oppression and theft of our natural resources.

 

Flere uttrykk som går igjen hos mange danskene er;  "nordmenn kan man ikke lage mat -norsk mat er uspiselig - Norge har ikke annet enn fisk - Danmark har verdens beste råvarer osv, osv."

Ganske morsomt egentlig... sannheten er jo, at Norge har fått fem gullmedaljer i Bocuse d´Or - verdens mest prestisjefylte konkurranse i kokkekunst, mens Danmark bare har fått en gullmedalje. Og Paul Bocuse, grunnlegger av Bocuse d´Or, vil ha norske råvarer i konkurransen.

Mens betegnelsen ”dansk” om det norske fra dansketiden, har det vi oppnår i Norge i dag, blitt til betegnelsen ”nordisk” fra dansk side.  Danskene kan på den måten ”sole seg i glansen” av norsk kokekunst og dra nytte av de norske råvarer. Ja, ja..., hvis det kan hjelpe på den danske selvfølelse, er vi nordmenn "giganter" nok til å takle det.

 

Several expressions that go with many Danes are: "Norwegians can not cook - Norwegian food is inedible - Norway has nothing else but fish - Denmark has the world's best raw materials etc, etc."

Pretty fun really ... the truth is that Norway has received five gold medals in Bocuse d'Or - the world's most prestigious competition in cookery, while Denmark has just won a gold medal. And Paul Bocuse, founder of Bocuse d'Or, wants only Norwegian ingredients in the competition.

While the term "Danish" about the Norwegian from Danish times, the things we achieve in Norway today has become the term "Nordic" from the Danish side. The Danes can thus "sunbathe in the shine" of Norwegian cuisine and take advantage of the Norwegian ingredients. Yes, yes ... if it can help in Danish self-esteem, we are Norwegians "giants" enough to cope with it.