CHILDREN OF OVE GEDDE & DORTHE URNE

Ove Gedde

OVE BROSTRUP GEDDE & DORTHE URNE HAD 12 CHILDREN:

1. Amalie Ovesdatter Gedde, døde som liten / died as little.

Fossesholm Herregård

2. Mette (Margreta) Ovesdatter Gedde, f.1622 - d.4.mars 1656

Ove & Dorthes datter Mette ble gift med jernverkseier Niels Gundesen Lange til Fritsø i Karlskrona i 1643.
Niels Gundesen Lange (f.1611- d.13. november 1652) gikk på Sorø Akademi samtidig med sin bror Fredrik. Han ble også immatrikulert ved Universitetet i Leyden sammen med Fredrik i 1632. De tre brødrene, Hans, Fredrik og Nils Lange, reiste sammen i utlandet. Dette hørte med til adelssønners utdannelse. Sammen med disse reiste også gjerne deres huslærere. Reiseleder for Langebrødrene var den senere så berømte presten Kjeld Stub.
Niels Lange kjøpte i 1623 Fritsø/Fresje av Klaus Brockenhus. Øvre Strøm i Drammen (Strømsgodset) var hans hovedgård. Han var i 1625 en av landets største eiendoms-besittere og eide også godset Fossesholm ved Vestfossen i Eiker. Niels Lange og hans bror Hans Lange (d. 1648) arvet Fossesholm. Hans Lange og hans hustru, Dorthe (d.1647) var barnløse og ligger begge begravet i Bragernes kirke i Drammen.

Niels Lange og Mette Ovesdatter Gedde fikk to barn:
1. Anne Margrethe Nielsdatter Lange (etter morens søster) (f. 9 Juni 1645 i Kristiania (Oslo), d. 13. April 1704 på Vernø Kloster).
I 1671 giftet Anne Margrethe seg med Christian Jørgensen Vind (f. 22 Sep 1637 i Helsingør - d. 29 Sep 1686 på Vernø Kloster).
Anne Margrethe og Christian hadde bare datteren Charlotte Amalie Jørgensdatter Vind (- d. 1724 på Vernø Kloster)
2. Ove Nielsen Lange (f. 7.april 1648 i København, d.14.oktober 1692 - begravet i St. Laurentii Kirke i Tønsberg) til Fritsø,  Falkensten og Brunla samt Vadskjærgaard (Skodborg H.), som han kjøpte av sin mors bror Knud Gedde, men siden solgte til Ulrik Fredrik Gyldenløve . Ove Lange var oppkalt etter morfaren Ove Gedde. I 1670 byttet han med sin søster Fritsø og Brunla. I 1687 ble han amtmann i Hedmark og Gudbrandsdalen.
1. Hustru: ble 15. juli 1672 gift med Abigael Christoffersdatter Adelheim (d. 19. april 1689 ved brannen i Operahuset på Amalienborg i København).
Ove og Abigael hadde følgende barn:
1. Niels Lange (f. 1672 - d. 1725) var oberst. Han gikk fallitt og rømte fra landet.
2. N.N. Ovesdatter Lange (f. etter 1672 - d. 19. april 1689 ved brannen i Operahuset på Amalienborg i København).
2. Hustru: Frederikke Amalie von Pentz (f. etter 1654 - d. 28.november 1702 i København da hennes arvinger gikk fra arv og gjeld etter henne).

Niels Langes far Gunde Lange (f.1570) var, som sin far igjen, lensherre i Tunsberg len.
25. juni 1598 giftet Gunde Lange seg i København med Anne Hansdatter d. 1633 (Av slekten Basse/Litle) som skrev seg til Strøm og Foss. Hun var født på Bergenhus 8. februar 1578. Hennes far var Norges kansler Hans Pederssøn Litle, som deltok i arbeidet med kong Kristian 4. Norske lov. Hennes mor var Else Gyldenstjerne, og hennes farmor var fru Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve av Austrått-ætten.
Det var med andre ord ikke noen småkårsfolk som satt på Falkensten i den tiden. Ved ekteskapet med Anne Hansdatter kom Gunde Lange i besittelse av en stor eiendomsmasse. Annes farfar, den sjællandske adelsmannen Peder Hanssøn, var lensherre på Akershus slott. Han skal ha skjøttet sine offentlige gjøremål til kongens tilfredshet, men han glemte ikke sine personlige interesser, og da han døde i 1551, etterlot han seg en mengde gårder i Drammens-distriktet med hovedvekt i området på Eiker. Han innså tidlig verdien i trelasthandel og sagbruk, og han skaffet seg kontroll over elver og fossefall for fløting og drivkraft. Han var blitt en rik mann ved giftermålet med Ingeborg Nilsdatter.

Niels Lange var hoffjunker fra 1636 til 1640, toller i Larvik og Helgeroa i 1639, ”skipssjef” i 1640. Han overtok Ove Geddes private jordegods i Vestfold og Telemark og etterfulgte Ove Gedde som lensherre på Eiker fra 1640 til 1643. Niels som fra før satt på en stor arv etter faren Gunde Lange, ble nå en storgodseier. Han var en bondeplager, ble det sagt, men også en meget dyktig mann. Han drev flere sagbruk og møller, bl.a. i Farriselven og ble lensmann i Numedal og Brunla fra 1643 til 1652.

Niels Langes herskapelige residens Fritsø/Fresje lå ved Farrisvannet i Larvik. Langs Farriselva lå sager, møller og jernverk og på Langestrand var det bygd både kirke og anlagt kirkegård. Et helt lite samfunn var vokst opp rundt jernverket og hovedgården. Alt dette var Niels Langes livsverk.

På Akershus Festning henger et maleri av Niels Lange (lengst til høyre)

Den 4. april 1651 ble stattholderen og Niels Lange stilt for riksrådet. De måtte stå til ansvar for mangelfull regnskapsførsel og sammenblanding av private midler. Hannibal Sehested mistet hele sin formue og Niels satt tilbake fullstendig forgjeldet. At det 16 år senere ble gitt delvis oppreisning og at Fredrik 3. var villig til å se på saken med et mildere blikk, hjalp ikke Niels og hans slekt. Han ble syk og døde i 1652 som en ruinert og nedbrutt mann. Niels kone Margreta var svakelig, og deres to barn var små.
Søsteren til Niels, Ida Lange, gjorde også krav på å bli verge for de to barna etter Niels. Det samme gjorde deres morfar, Ove Gedde, men det ble Ida som fikk retten etter dom i 1657. Margreta levde til 1656 og både hun og Niels ble bisatt i familiekapellet på Fresjeborgen.
Niels og Margretas sønn, Ove, fikk ved Idas hjelp retten til å løse ut de pantsatte eiendommene til Falkensten i 1671. Hun overdro nå gården til sin bror Ove mot understøttelse for seg selv.



På denne tegning fra 1700-tallet kan man se kirken som Niels Lange og hans hustru Margreta Ovesdatter Gedde bygget i Larvik. Den 30 november 1642 fikk Nils Lange kongelig bevilgning av Cristian IV til at han på egen bekostning skulle bygge en kirke på bakken ved hans gård. Han eide gården Damsbakken på Langestrand/Farriseidet. Dette stedet lå i området mellom det som i dag heter Nedre Fritzøegate og Farriselva.

Natten mellom 2. og 3. september 1653 skjedde en ny ulykke for slekten Lange. En natt i september brast demningen i nedre del av Farrisvannet i Larvik og i løpet av en natt var store deler vasket bort. Et jordras må ha tatt med seg Fritsø gård, populært kalt ”Fresjeborgen”. Sagbruket, møller, jernverket, prestegården og halvparten av kirkegården forsvant med vannmassene ut i sjøen der Fritzøe Brygge og Farris Bad nå ligger. Hverken kirken eller klokken er noen gang funnet. Selv slapp Niels Lange å oppleve katastrofenatten. Han døde året før. Familien hans fikk derimot ødelagt hele sitt økonomiske fundament og i 1670 solgte Langefamilien restene til Ulrik Fredrik Gyldeløve.

"Fresjeborgen" som forsvant i Farrisvannet er aldri funnet. I vannet, der man tror godset lå, har dykkere funnet sølvskjeer, mynter, potteskår og en type byggestein som trolig stammer fra et stort praktbygg.

Katastrofen i 1653 var resultat av en rekke uheldige sammentreff. Langvarig regnvær forårsaket et jordras som rev med seg Niels Langes to mektige steinhus på Fresje ut i Farrisvannet, som igjen skapte en flodbølge nedover Farriselva. Flodbølgen rammet "Backen" og de skjønne gårder og hus, så og prestegården, samt blokkhuset og halvparten av kirkegården. Vannmassene gjorde stor skade på sager, mølle og jernverk som lå langs elvas østre og vestre bredder.

Den tidlige industrielle virksomheten kom seg ganske raskt på fote, men hendelsen har blitt stående som et symbol på det maktskifte som skulle følge. Noen år etter ulykken måtte de siste gjenlevende av adelsslekten Lange selge gods og eiendommer til Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve.

Slaget på Bergens Våg

3. Dorthe Ovesdatter Gedde (oppkalt etter moren) f. 23.mars 1625 på Tommerup (Tomarp Kungsgård) - døpt 30 apr. 1625 på Tommerup - d. etter 1651.

Ove & Dorthes datter Dorthe ble gift i Landskrona den 16. mai 1647 med oberst Christopher Frederik von Gersdorff av Malschwitz (f.1620 - d. 20 februar 1682).

 

Christopher Frederik von Gersdorff av Malschwitz gikk på Sorø Akademi i 1629 og på Gottorp i Tyskland i 1631. I 1635 var han i Grev Valdemar Christians Tjeneste, i 1643 var han hoffjunker hos Prins Christian på Nykøbing Slott. Oberst Gersdorff hadde i en lang årrekke forskjellige kommandoposter i Norge. I 1647 ble han sjef for Tunsbergske Eskadron, i 1648 regimentsjef for Akershusiske Regiment, i 1649 oberstløytnant ved Baahusiske Regiment og i 1650 ble han oberst og regimentsjef for Trondhjemske Infanteri Regiment. Christopher fikk adelsbevilgning i 1652. Den 14 april 1656 fikk han bevilging til å nyte Danske Adelige Rettigheter.

I 1657 deltok han i ny-erobringen av Jamtland og Herjedalen.

I 1659 giftet Christopher Frederik seg for andre gang med Elisabeth Jensdatter Bielke (1614-).

Samme året ble han regimentsjef for Bergenhusiske Infanteri Regiment. Han var i 1660 med under den svenske beleiringen av Halden og i 1665 hadde han kommando under slaget på Bergens Våg. Han var regimentsjef for Opplandske Regiment, hvor han ble avsatt i 1676. Ved nyttårsskiftet samme år ble han utsendt med 400 dragoner til Gudbrandsdalen og Øvre Dovre for å verne Trøndelag. Christopher ble drept den 20. februar 1682 i en duell med Henrik von Ahlefeldt. Hans lik er blitt flyttet fra Stavanger Domkirke.

 Dorthe og Christopher Frederik fikk to barn sammen:

1. Frederik von Gersdorff av Malschwitz til Kjærgård (f. 11 januar 1651 i Norge - d. 6 mai 1724 i Kjærgård, Hunderup, begravet i Hunderup Kirke sammen med begge sine hustruer).

(I Hunderup kirke finnes også sarkofagen til Niels Lange d.1565 og hustruen Abel Skeel til Riber Kjærgård).
2. Anna Maria von Gersdorff af Malschwitz hadde ingen barn og døde under trange kår i Sachsen. Hun var gift tre ganger. Første gang med Matthias Frederik von Rech, andre gang med Hannibal friherre von Dregenfeld (d. 16. oktober 1691). Han var venetiansk feltmarskal, tredje gang med regimentskommissær Ferschen, som forlot henne.

Frederik von Gersdorff av Malschwitz var gift to ganger:

1. Hustru: I 1683 ble Frederik gift med baronesse Ide (Ida) Sophie Juel (f. 14.januar 1663 på Valbygaard/Juellinge på Stevns - d. 17 jan. 1685, begravet i Hunderup Kirke). Hun var datter av Lensbaron Jens Juel (f.1631 - d.1700) og  Vibeke Ottesdatter Skeel (f. 1633 - d.1685).

Frederik og Ide Sophie fikk ingen barn sammen.

2. Hustru: Den 30. desember 1685 ble Frederik gift med Edel Margrethe Krag av Jylland til Kjærgård (f. 14 september 1663 - d. 17 mars 1739 på Kjærgård, begravet i Hunderup Kirke). Hun var datter av Hvit Ridder Erik Krag av Jylland (f. 1620 - d.1672) og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz, til Dansted (f. 1629 - d. etter 24.april 1688).

Frederik og Edel Margrethe fikk seks barn sammen:

1. Ide Sophie von Gersdorff, af Malschwitz (f. 31 oktober 1686 - d. 10 mars 1726 på Vejrupgaard Gods, begravet i Marslev Kirke). Gift i 1701 med Hans Brockenhuus von Løwenhielm (f.1679 - d.1734).

2. Vibeke Dorothea von Gersdorff av Malschwitz (f. 17 oktober 1687 - d.24 februar 1720 på Urup Gods i barselseng).

3. Edel Margrethe von Gersdorff  av Malschwitz (f. 3.august 1689 på Bramstrup Gods i Nørre Lyndelse  - d. 1.mai 1710 på Isgaard Gods).

4. Erik von Gersdorff av Malschwitz (f. 1691 - d.1692)

5. Christian Frederik von Gersdorff av Malschwitz (f. 19.juli 1697  på Kjærsgård Hovedgård - d. 23 desember 1759, begravet i Hunderup Kirke).  Han ble kammerjunker den 15. oktober 1716, kaptein i Kruses nasjonale dragonregiment i 1719 og ved jyske nasjonale rytterregiment i 1720. Her ble han avskjediget med karakter av oberstløytnant. Han var eier af Kjærsgård og i Odense-veiviseren for 1761 - Skt. Knuds Kirkestræde 42 , Manufaktur- og Tugthuset - kan man lese: Mathias Johansen fra Kjærsgaard 15 år, innsatt i 1755 (av Oberst Gersdorff) for å lære hva han finnes bekvem til iblant de frie innsatte folk.

6. Oberstløytnant Christoph Frederik von Gersdorff av Malschwitz (f. 19.november 1699 på Bramstrup Gods - d. 1. mai 1748 på Kjærsgård, begravet i Hunderup Kirke med epitafium). Han overtok Kjærsgård i 1731. Christoph Frederik var overtroisk og forlangte alltid lyset tent om natten.  Han pantsatte i 1735 Kjærgård for 12.000 riksdaler.

Den 13 mars 1733 ble han gift med Margrethe Poulsdatter Rosenørn (f. 1715 på Kronborg Slott - d.1786, begravet i Hunderup Kirke).

Dette ekteskapet hadde 12 barn.

Etter ektemannens død, gjennomførte enken mellom 1764-1766 med presten Knud Langs hjelp en større utskiftning av Kjærgårds jord. Det ble frasolgt 350 tønner land av godset og arvingene satt de resterende godt 200 tønner land på auksjon sammen med hovedgården, hvoretter bøndene blev selveiere.

Frederik von Gersdorff  var fra 1662 til 1674 fenrik i farens regiment i Norge. I 1671 var han kammerjunker hos kongen samt i hollandsk og spansk tjeneste. I 1677 ble han rittmester i Norge og deltok som frivillig i felttoget i Skåne. Den 22 September 1678 fikk han et Fred og Frihetsbrev for å være uskyldig i den unge Parthenays død, som var falt for hans hånd i duell. I 1678 var han major ved kampen om Karlshamn, i 1679 oberstløytnant og i 1684 virket han som oberst og regimentssjef.

Fra 1687 eide Frederik von Gersdorff  Kjærgård og Bramstrup fra 1686 til 1722, Lindved fra 1691 til 1722 og Urup fra 1720.

I 1693 ble han brigader, i 1699 generalmajor i Norge og samme år var han inspektør over infanteriet i Jylland og på Fyn, 1703 Nestkommanderende ved Szibo i november 1705, deretter midlertidig øverstkommanderende til 1707. I 1708 ble han generalløytnant og sjef for Hjelpekorpset til 1709, deretter nestkommanderende for Hjelpekorpset til 1714. I 1722 gikk han konkurs, og den 6. Mai 1724 døde han på Kjærgård.

 

4. Alexander Ovesen Gedde, død som liten / died as little

Kongsberg

5. Brostrup Ovesen Gedde (oppkalt etter farfaren), f. 2.februar 1628 i Sandsvær, Kongsberg, d. 8.mai 1668 i Oslo/Kristiania

Ove & Dorthes sønn Brostrup ble gift med Anna Sabina von Gersdorff (-1663) som han fikk fire barn med. Han ligger begravd ved Onsøy Kirke i Østfold.

Brostrup og Anna Sabina fikk fire barn:

1. Sophie Amalie Gedde

2. Frederik Eiler Gedde, d. 1705

3. Dorthe Sophie Gedde, f. 1650

4. ?

Brostrup studerte i 1646 i Leyden og ble immatrikulert i 1648. Han var først hoffjunker, men hans far så behovet for norske berghauptmenn og sørget for at sønnen Brostrup fikk utdannelse i bergmannsyrket så han kunne skjøtte familiens bergverksinteresser, mellom annet ved studier i utlandet fra 1649. Da han kom tilbake etter utdannelsen i Sachen og Bøhmen i 1652, hadde han på oppdrag fra kongen å lage en innberetning om tilstanden ved de norske bergverkene. Denne innberetningen skapte så stor tillit hos kongen at Brostrup Gedde ble utnevnt til oberberghauptmann over alle norske bergverk. Den stillingen hadde han fra 1653 til 1664. I 1654 ble han også president for bergamtet.

Coins from the period of Christian IV

Det norske sølvet på Kongsberg var helt nødvendig for opprettelsen av Den Kongelige Mynt i 1686 som en del av Kongsberg Sølvverk. Verket skulle utnytte den viktige sølvforekomsten til å produsere mynter. Verket var opprinnelig styrt fra København som et av Kongens selskaper. De historiske samlingene fra Den Kongelige Mynts virksomhet forvaltes og drives i dag som et bedriftsmuseum, en avdeling av Norsk Bergverksmuseum. Samlingene består av mynter fra Christian 4. tid og frem til våre dager.

The Norwegian silver at Kongsberg was absolutely necessary for the establishment of the Royal Mint Company in 1686 as a part of Kongsberg Silver Company, which should exploit the significant silver deposit to produce coins. The work was originally governed from Copenhagen as one of King's companies. The historical collections from the Royal Mint operations managed and operated today as a company museum, a branch of the Norwegian Mining Museum. The collections consist of coins from the period of Christian IV until our days.

Frederik IV and Sandsvær on a coin from Norwegian Silver Company's 100-years jubilee in 1723.

Fra 1656 var Brostrup den øverste leder for Kongsberg Sølvverk som ble nedlagt i 1805. Bergverket hadde bedret seg betydelig mens Brostrup Gjedde var direktør. I 1660 underskrev Brostrup suverenitetsakten, og i 1661 ble han amtsmann i Numedalen. I april 1663 fikk han tillatelse til å gifte seg med Mette Grubbe, enke etter Ebbe Ulfeldts, men ekteskapet ble ikke noe av.

Brostrup overtok Tislegård, på østsiden av Lågen like utenfor Kongsberg, etter son far i 1648. Men gården begynte å forfalle ganske snart etter Brostrup Gjedde flyttet fra byen rundt 1660. I 1801 het det at bare murene var synlige, og i dag er det ingen som vet helt nøyaktig hvor denne adelsgården lå.

Austråttborgen

6. Rigitse Ovesdatter Gedde, f. 27.september 1629 på Sem Herregård, d. 1.mars 1657 i Bergen.

Ove & Dorthes datter Rigitse ble i 1647 gift med Ove Bjelke (f. 1611 i Trondheim -d. 1674 i Trondheim).

Ove og Rigitse fikk to døtre.

(Jeg går ut fra at dette er riktige stavemåte på Ove's datter. På et nærbilde av hovedportalen på Austrått står det "Rigitse Gedde" - se nedenfor).

Ove Bjelke reiste pyramiden i forgrunnen til minne om sine foreldre og sine tre hustruer. Minnetavlen på pyramiden bærer også våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans tre hustruer. Ove Bjelke hadde bare døtre.

Detaljebildet fra pyramiden på Autrått viser Maren Juhl og Rigitse Gedde våpenskjold

Ove Bjelke

Ove Bjelke (Bielke) til Østrått og Nørre Vosborg var en av de siste norske kanslere. Liksom sin svigerfar Ove Gedde, studerte også Ove Bjelke ved Sorø Akademi. Fra 1636 til 1642 var han ansatt i Danske Kanselli. Fra 1641 til 1648 var han lensherre i Nordlandene, Bakke kloster og Reinskloster. Under krigen var han virksom både sønnenfjels og nordenfjels som krigskommisær. I 1648 fikk Ove Bjelke Bergenhus len, hvor han lenge kom til å virke først som lensherre og siden som stiftsbefalingsmann.

Ove Bjelke var barnebarn av Fru Inger til Austrått (som vi kjenner så godt fra Henrik Ibsens skuespill ved samme navn). Ove Bjelke var dattersønn av Fru Inger til Austrått, sønn av Fru Ingers datter Lucie Nilsdatter og hennes mann Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet begge under en båtreise til Sunnmøre i 1555 og Jens døde i 1559.

Ove Bjelke hadde overtatt Austråttborgen etter faren, og ca. 1655–56 oppførte han den prektige hovedbygningen på gården. En seiglivet legende vil ha det til at Rigitse var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på Sem er finere enn husene her».

Dannebrogorden

Da Ove Bjelkes far døde 7. november 1659, overtok han også flere andre av hans gårder. Han etterfulgte også faren som norsk riksråd og kansler i 1663. Kanslerstillingen mistet imidlertid sin betydning etter Jens Bjelke, og stillingen ble opphevet i 1679. I 1665 ble han stiftamtmann i Trondheim, geheimeråd (rådgiver for kongen) og assessor i høyesterett. I 1671 fikk han tildelt Dannebrogordenen (hvit ridder).

Austråttborgen ved Trondheimsfjorden i Ørland Kommune har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie. Ove Bjelke er en av eierne som særlig antas å ha satt sitt preg på Austrått.  Bildet er tatt fra nedre borggård mot øvre borggård og loggia.

Ove Bjelke var gift tre ganger:

1. Hustru: Maren Juel (død 1643)

2. Hustru: Rigitse Gedde i 1647

3. Hustru: Hedvig Lindenow (1635–78) - gift i 1660.

Våpenskjoldene til alle fire går igjen på Austrått, mest de tre første. Hovedporten er omrammet med våpenskjold i kleberstein. Over portalen ses til venstre våpenskjoldet til Maren Juel, i midten våpenskjoldet til Ove Bjelke, og til høyre våpenskjoldet til Rigitse Gedde med gjedden. Omrammingen rundt buen viser slektens adelige våpenskjold.

Maren Juhl, Ove Bjelke og Rigitse Gedde våpenskjold på Austrått. Her ser man tydelig navnet på Rigitse. Gedde-familiens våpenskjold er blått i bunnen. Gjedda er vanligvis hvit og på hjelmen er det et blått og et hvitt vesselhorn. 

I gravkapellet på Austrått hviler Ove Bjelke og hans tre hustruer, samt Søren Dass, en senere eier.

For mer enn 10 år siden bestemte forfatterne seg for å skrive en bok om herregården Austrått. Det forrige større verket om gården utkom i 1916, så det eksisterte et åpenbart behov for en nyskrivning av historien. Under arbeidet oppdaget forfatterne imidlertid at historien var langt mer komplisert enn tidligere antatt. I stedet for et enkelt bokprosjekt satt de med et større forskningsarbeid i fanget. Kilde-materialet var rikt, og etter hvert som de stilte spørsmål ga også anlegget selv en rekke uventede svar. Blant annet kom de frem til at deler av anlegget var langt eldre enn tidligere antatt.

Bakke Gård

7. Regitze Sophie Ovesdatter Gedde, f.1634, d.1653

Ove & Dorthes datter Regitze Sophie var gift med Mathias Budde (f. 10.november 1613, d.1679). Han var født i Tøllist, Øsel i Estland. Han var hoffjunker og fikk i 1649 stillingen som kaptein, senere som oberstløytnant. Han var gift tre ganger og Regitze var hans kone nummer to. Regitze og Mathias hadde kun en sønn.
1. Ove Budde, f. 1653 i Estland.
Fra 1652 til 1660 var Mathias Budde lensmann på Bakke Gård på Møllenberg i Trondheim. Dagens Bakke gård ble bygd ca. 1770, men det har vært bebyggelse der siden 1100-tallet. I perioden fram til reformasjonen i 1537 var gården et nonnekloster (Bakke kloster), og brolegning og fundamenter fra klosteret er funnet under utgravning i kjelleren. Gården lå utenfor selve byen og slapp unna de store bybrannene, men brant ned i 1564, 1658 og 1718 – de to første gangene påtent av svenske militære styrker, siste gang av norske under det svenske angrepet på byen. Fra 1702 ble det gikk kongelig privilegium til en reperbane tilknyttet Bakke Gård, og denne stod helt fram til rundt 1880.

Hastrup Plantasje

8. Knud Ovesen Gedde til Hastrup, f.1635 - d.1707 begravet i Viborg Domkirke. 

Ove & Dorthes sønn Knud var gift to ganger.

1. hustru: Ide Sophie Bielke, (f. 1640, i Oslo/Kristiania - d. 20.september 1665).

Knud og Ide Sophie hadde noen barn som døde da de var små.

2. hustru: Gift 8. juni 1671 på Rask Hovedgaard i Hvirring med Lene Kathrine Kaas av Mur, (f. 10. april 1653 - d. 18. oktober 1720, begravet i Thyregod Kirke). Hun var datter av Jørgen Kaas til Hastrup og Østergaard (f.1618 - d. 1657, begravet i Egense Kirke). Korporal og rittmester i de Fynske Sogneryttere, senere major. Solgte Østergaard i 1644 til Ulrik Christian Gyldenløve, mot selv å bli lensherre i Lister Len i Norge. Moren til Lene Cathrine Kaas var Birgitte Eriksdatter Norby (f. 1580 på Lehnskov - begravet i Egense Kirke).

Knud Gedde var bestefar til Wulf Unger Giedde (1710-1777), hvis sønnesønn kammerherre og major Ove Unger Rosenkrantz Gedde (1784-1848) døde som adelsslektens siste mann. Etter dette var det kvinner som første slekten videre!

Knud Gedde var eier av Vadskærgaard i Nord-Jylland som han mistet i 1690. I 1697 kjøpte han Hastrup Hovedgård i Thyregod på auksjon, men solgte det til sønnen Frederik Christian i 1706. Herregården Hastrup Hovedgård hadde stor betydning i sognet gjennom 500 år. Herregården er i dag forsvunnet, men Hastrup Plantasje ligger i dag på samme stedet.

Knud Gedde hadde en omfattende karriere. I 1651 ble han immatrikulert i Siena, Italia. Han ble hoffjunker i 1655 og deltok i Svenskekrigen som rittmester ved Kongens Livregiment fra 1657 til 1659. I 1658 var han oberstvaktmester til hest ved den sønnenfjelske arme, og i 1659 tjente han som major i Norge. I 1661 underskrev han Suverenitetsakten mens han var amtmann i Nordlandene. I 1678 var han kanselliråd og fra 1686 til 1707 var han amtmann over amtene Silkeborg og Mariager.
 

Knud og Lene Cathrine hadde ni barn:

1. Frederik Christian Gedde til Hastrup (f. ca. 1671 - d. 11 jan. 1733, begravet i Thyregod Kirke).

Gift i 1705 med Helvig Lindenov Wulfsdatter Unger (d. etter 1735)
I 1691 ble Frederik Christian fenrik ved Marineregimentet, i 1693 adjutant, i 1699 sekondløytnant, i 1700 kapteinløytnant, i 1701 kaptein ved Aarhus Regimentet, i 1705 major,  og i 1708 ble han avskjediget på grunn av svakhet. Han eide Hæstrup Herregård ved Hjørring, som han solgte i 1704.
Frederik Christian & Helvig hadde følgende barn: Lene Cathrine Gedde (f. 5.februar 1706 - d. 15. september 1791 på Laage Hovedgård, begravet i Sindbjerg Kirke). Fenrik Knud Gedde (f. 29.januar 1707). Vibeke Margrethe Gedde (f. 12 april 1708 - d. 4. november 1790 på Laage Hovedgård, begravet i Sindbjerg Kirke). Major Wulf Unger Gedde (f. 21.januar 1710 - d. 10.juni 1777 i Viborg). Gift 22. september 1739 i Vive Kirke med Lene Cathrine Godskesdatter von der Brincken (f. 1.april 1713 - d. 7.april 1778) . Karen Grubbe Gedde (f. 25. mars 1711 - begravet i Thyregod Kirke). Ide Sophie Gedde (f. 17.juli 1712 - 6.mai 1764 i Viborg), gift 9.april 1734 på Dalsgaard Gods i Vive med Tyge Høeg (Banner) (f. 1699 - d.1769).

2. Dorte Cathrine Gedde (- d. 1746, begravet i Skallerup Kirke). Dorte Cathrine var gift tre ganger med:
1. ektemann: Gift 5.desember 1702 med Gjord Christopher Unger til Villerup og Overklit (f. 18. november 1679 på Sø - d. 20.januar 1706). Han skjenket i 1699 en Alterkalk (beger som benyttes i kirken ved nattverd) til Vennebjerg Kirke.
2. ektemann: Kaptein Gerhard (Georg) Diderichsen Fischer (d. 1710 (falt i Skäne)
3. ektemann: Oberst Bernhard Heinrich von der Lippe (f.1675 - d. april 1725). De giftet seg i mai 1711 i Rendsburg i Schleswig-Holstein, Tyskland.

3. Ove Jørgen Gedde (- d. ca. 1714). I 1701 ble han fenrik og sekondløytnant ved Jydske Regiment,  i 1702 ved Grenader-Regimentet, og i 1708 ble han kaptein ved Aarhus Regimentet. Han ble slettet av etaten i 1714 da han døde.

4. Margrethe Knudsdatter Gedde (døde som baby)

5. Ida Birgitte Gedde

6. Ide Sophie Gedde (f. 09 februar 1675 på Bodø Kongsgaard i Norge - d. 10 april 1756). Ide Sophie var først forlovet m. Johan Rudolph Unger til Bjerre (f. ca. 1670 - d. 28 mars 1696) som døde før bryllupet etter at han hadde testamentert henne Bjerre Gods ved Skanderborg i Vejle Amt. 
Gift 5.november 1697 med Ole Krabbe av Damsgaard, til Bjerre (f. 14 november 1656 på Damsgaard - d. 17 juni 1728 på Bjerre Gods). Han var medeier på Damsgaard fra 1674 til 1681, eide Nandrup Gods fra 1694, giftet seg til Bjerre Gods i 1697, var medeier til Viumgård  Hovedgård fra 1698 til 1699, eide Skårupgård Gods fra 1709, Søviggård fra 1717 til 23, eier av halve Hesselmed Hovedgård fra 1717 til 1722 og eier av Hastrup Gods i Thyregod fra 1722. Han var fra 1674 volontør og fra 1675 korporal ved 2. Jyske Rytterregiment. Var i 1677 og i 1679 løytnant, nevnes i 1681 som hoffjunker, tok i 1683 avskjed som rittmester. Var i 1688 forpakter av Hagsholm Herregård under grevskapet Frijsenborg. Var fra 24.november 1703 justitsråd, i 1705 inspeksjonsherre for Hansted Hospital, deltok fra 1713 til 1717 i kommisjoner vedr. det Jyske Ryttergods, etatsråd fra 1714 og i høyesterett fra 1717.
Han eide dessuten også gårdene Frysbrønd (1696), Kajholm (-1702) og Movtrup (-1715).
Et portrett i Hansted Klosters kirkesal forestiller etter tradisjonen Ole Krabbe.
Ide Sophie og Ole Krabbe hadde sønnen: Oberst Georg Christopher Krabbe av Damsgaard, til Bjerre (f. 18 aug. 1707 på Bjerre - døpt 21 aug. 1707 i Aale Kirke, Tørring - d. 23 jan. 1787 i København).
7. Ebbe Ulfeld Gedde (d. 1714 i Helsingør). Han ble gift 13. juli 1693 i Viborg med Karen Müller (f. 1679 på Holbækgaard ved Randers - d. 1701, begravet i Holmens Kirke i Kbh.). Ebbe Ulfeld Gedde begynte i 1689 som lærling i Sjø-Etaten, i 1695 ble han løytnant, i 1697 kapteinløytnant og i 1700 ble han kaptein. Han ble avskjediget i 1705 på grunn av svakhet og gjeld. I 1699 solgte han Store Rugtved Herregård ved Sæby, som han hadde giftet seg til.
8. Ove Gedde (d. etter 1706). I 1692 ble Ove Gedde sekondløytnant ved Prins Georgs Regiment, i 1696 premierløytnant, i 1698 kaptein fra 1695 å regne og i 1704 ble han kompanisjef ved 1. bataljon i Holland. I 1705 ble han fradømt sitt ansvar på grunn av sin lydighetsplikt (Insubordination). I 1706 fikk han avskjed som major.
9. Karen Knudsdatter Gedde. Gift med kaptein N.N. Fischer

Vrams Gunnarstorp Slot i Skåne

9. Christoffer Ovesen Gedde (Gädda) til Vrams Gunnarstorp - f. 27.desember 1637, d. 6.mars 1705.

Ove & Dorthes sønn Christoffer var svensk adelsmann og major, han var gift tre ganger.
1. hustru: Elisabeth Jørgensdatter Vind (f. 9.september 1629 i Roskilde, d.26. mars 1707). Hun var datter av den danske riksråd og riksadmiral Jörgen Vind og Ingeborg Ulfstand.
Christoffer og Elisabeth ble skilt.
2. hustru: Friherreinne Hedevig Eleonora von Buchwald,  (f. 9. november 1661). Hun var datter av generalløytnant og friherre Fredrik von Buchwaldt, og hans første hustru Sofia Elisabet Augusta von Butzow.
3. hustru: 15. mai 1695 ble Christoffer gift med Anne Sophie von Essen i Malmö. Hun var datter av lantråd (regjeringssjef) i Estland Otto Magnus von Essen. Anne Sophie døde den 11. juli 1711 på Vrams Gunnarstorp.

Til sammen hadde Christoffer tre barn med sine hustruer, hvorav den eneste sønnen, som var oppkalt etter sin farfar Ove.
1. Ove, død som baby

2. Elisabet Sofia, d. ugift i 1702

3. Hedvig Sofia Elisabet, f. 30. november 1703, d. 21.april 1741. Gift 8.november 1720 med oberst Casper Johan Berch (Bergk), f. 1688, d. 1761.

Maglö Herregård i Skåne

Christoffer Gedde arvet Maglö Herregård i Hässleholms kommune i Skåne etter sin far. Maglöborgen blir skriftlig omtalt allerede i siste halvdel av 1500-tallet. Christoffer Gedde beholdt Maglö inn i svensketiden ved å bli naturalisert som svensk adelsmann med navnet Gädda i 1661. Samme år solgte Christian Gedde Maglö Herregård til fordel for Vrams Gunnarstorp slott (Gundestrup). Slottet ligger i det tidligere Luggude herred i Bjuvs kommune i Skåne. I 1665 kjøpte Christoffer slottet av sin svoger Holger Vind. Slottet kom gjennom giftemål i admiral Jørgen Vinds (Holger Vinds far) eie i 1620, som oppførte det nåværende slottet mellom 1633-44.
Christoffer Gedde ble i 1651 immatrikulert i Siena. Han ble ansatt i det danske kanselliet i 1655. I 1658 ble han kaptein og kom ved erobringen av Kronborg i svensk fangenskap. Han var også major i den danske garde.
Gikk senere i svensk tjeneste og ble i 1664 introdusert på Svenske Ridderhuset under nr. 27 under navnet Gädda.



 Gjeddesdal i Greve

10. Margrethe Ovesdatter Gedde, f. 1.mars 1623, d. 18.januar 1707 på Gjeddesdal Gods i Greve.

Ove & Dorthes datter Margrethe ble gift med Holger Vind (f.1623 på Gundestrup - d.1683) den 21. september 1656 i Helsingborg.

Etter at Holger Vind hadde gått 5 år i Sorø Akademi, tok hans far ham i 1640 med på ambassaden til Stockholm. Snart etter ledsaget han Corfitz Ulfeldt til England, og 1641 startet han den store reisen som den gangen var nødvendig for en ung adelsmanns utdannelse. Holger Vind ble hoffjunker i 1645. I 1646-48 var han ved keiserhoffet i Wien og i 1650 var han hoffmester for den 4-årige prins Christian, han hadde ansvaret for prinsens oppdragelse i 5 år. Han var sjef for et skånsk kompani. I 1653 fikk han pensjon fra Giske len i Norge som belønning for lang tjeneste, i 1655 fikk han Brunla len og Numedalens len.

Margrete Gedde og Holger Vind med sine barn på Gjeddesdal

Etter bryllupet i 1656 bodde Holger og Margrethe de på eiendommen Gundestrup (Vrams Gunnarstorp slott) i Skåne, som han hadde arvet etter sine foreldre admiral Jørgen Vind og fru Ingeborg Ulfstand. Han satt da på Helsingborg len. Men allerede i 1657 utbrøt krigen mellom Danmark og Sverige.

Ikke i sin villeste fantasi ville Holger Vind være svensk undersått eller sverge troskap til den svenske kongen Karl Gustav X, derfor måtte han og Margrete forlate Gundestrup i Skåne. De bosatte seg først i Helsingør og senere i København, hvor han fungerte som krigskommissær for Sjælland under resten av krigen. I 1665 solgte han Gundestrup (Vrams Gunnarstorp slott) til sin svoger Christoffer Gedde.
Margrete Gedde og Holger Vind fikk 14 barn, hvor bare en sønn døde som liten.
1. Ingeborg Dorothea Holgersdatter Vind, f. 24. Jun 1658 i Helsingør - d. 1729
2. Jørgen Vind, f. 11. Aug 1659 i København - d. 3. May 1681 i Paris
3. Regitze Sophie Holgersdatter Vind, f. 31. Jul 1660 i København - d. 10. Apr 1692 i København
4. Friderich Vind, f. 29. Jun 1662 i København - d. 24. Apr 1702 i København
5. Christian Vind, b. 12. Aug 1664 i København - d. 11. Sep 1712, Antvorskov
6. Ove Vind, f. 16. Sep 1665 i Näsbyholm, Skåne - d. 14. Apr 1722 i Frederikstad, Norge
7. Anne Elisabeth Vind, f. 9. Sep 1666 i Näsbyholm, Skåne - d. 23. Okt 1727 i Eggeslevmagle.
8. Sophie Amalie Vind, f. 5. Feb 1669 i København - d. 21. Jan 1743 på Birkelse Gods
9. Charlotta Amalia Holgersdatter Vind, f. 14. Jan 1670 i København - d. 1717
10. Vilhelm Carl Vind, f. 9. Nov 1671 i København - d. 1732
11. Erik Vind, f. 1672 - d. 25. Jan 1704 i Øllingsøe

Holger Vind

I 1669 ble Holger Vind kanselliråd og viseskattemester. I ti år ledet rikenes finansvesen til han i 1679 ble visekansler i Danske Kanselli. I 1672 kjøpte han de to gårdene, Pårupgårde, som han slo sammen til en stor hovedgård som fikk navnet Gjeddesdal etter hans kone Margrete Ovesdatter Gedde. - Kanskje kan det ha vært han som skiftet Gedde ut med Gjedde... kanskje dette har passet bedre inn i hans planer og tanker rundt hovedgården Gjeddesdal.

Admiral Gjeddes Gaard

I 1670 kjøpte Holger Vind gården som i dag er oppkalt etter admiral Ove Gedde - Admiral Gjeddes Gaard i St. Kannikestræde 10, København, som er en av de best bevarte bygårdene i hovedstaden. Brannen i København i oktober 1728 la også St. Kannikestræde øde. Sammenlignet med de hus som etter brannen ble oppført i gaten, har Gjeddegården i nr. 10 bevart det mest opprinnelige utseende. Med bindingsverksvegger til de tre sider og den lave mur over mod Borchs have til den fjerde er gårdinteriøret også et av de best bevarte i København fra 1700-tallet.

Etter Holger Vinds død 1683, eide Margrete denne eiendommen fram til sin død 1706, hvor sønnen Wilhelm Carl Vind overtok den. Han solgte den 1708 til sin onkel, Ove Geddes sønn, viseadmiral Frederik Eiler Gedde. Et par år etter overtakelsen solgte Fr. Gjedde noe av jorden til Borchs Kollegium, som ble grunnlagt i 1690. Den jorden som hørte til kanslergården, var alt mellom Skidenstræde (i dag Krystalgade) og St. Kannikestræde bortsett fra Borchs Kollegium, havene bak de to nærmeste professor-gårdene på hjørnet av Fiolstræde og Regensen.

Etter Frederik Gedde var blitt stiftsamtmann på Fyn og reist til Odense 1713, er det usikkert, hvem som var eier av Admiral Gjeddes Gaard de neste 10 år. 

Kastrupgård som Holger Vind kjøpte i 1662.

I 1674 kjøpte Holger Vind ut sine brødre av sameiet av farsgården Harrested Hovedgård i Hyllinge på Sjælland. I Jylland eide han Egense Kloster, som han solgte i 1667. Han var også eier av Kastrupgård, et landsted i rokokkostil som ligger i Kastrup syd for København, Øllingsøgård og den Rantzauske gård i København ved siden av Regensen, hvor han samlet den store eiendommen Ravnsborg.

Holger Vind ble tildelt Dannebrogsordenen (hvit ridder) i 1671 og Elefantordenen (blå ridder) i 1679. Da Holger Vind døde i 1683 overtok Margrete selv driften av Gjeddesdal. Gården fikk i 1676 ved kongelig bevilgning, tillagt adelige sædegårdsrettigheter. Etter Margrete Geddes død i 1706 overlot hun all sitt gods til sønnen, kammerjunker, senere kammerherre Vilhelm Carl Vind (død 1732). Han solgte Gjeddesdal. I dag framstår hovedbygningen på Gjeddesdal i nederlandsk renessanse. Den ble gjenoppbygget i 1918 etter en brann nyttårsnatten året før.

På hver side av altertavlen i Hyllinge Kirke henger våpenskjoldene til Holger Vind og Margrete Gedde - Geddes til høyre og Vind til venstre. Greve Hospital, som i dag står utstilt på Frilandsmuseet i Lyngby utenfor København, ble oppført i 1710 av penger som var testamentert av Margrete Gedde. Flere altersølvgjenstander i kirken fra  1676 er også gitt av Holger Vind og Margrete Gedde.

Gamle Skivehus i Skive

11. Christian Ovesen Gedde til Skivehus i Hindsborg,

f. 1638 i Danmark, d. 02.05.1706 (1705) i Norge.
Ove & Dorthes sønn Christian var amtmann i Rønne på Bornholm fra 1678 til 1682. Han var også kanselliråd og oberst til hest.
Ved hans død foregikk minnehøytideligheten i Hammershus Slottskapell på Bornholm og han ligger begravet i Trinitatis Kirke i København.
* Christian Gedde er den direkte linjen og 10 ledd i vår slekt.
1. Hustru: Christian giftet seg 5. juli 1665 med Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne f. 1636, d. 3. april 1724 i Assens. Hun ble begravet 23. april 1724 i Assens Kirke hvor det også finnes en minnetavle over henne.

Magdalene Sibylle var nummer 10 av 13 søsken. Hun kom fra Estvadgård og hennes morfar, Otte Marsvin til Dybæk, var bror til Ellen Marsvin, som var mor til Kirsten Munk, Kong Christian 4.s andre hustru.
Christian & Magdalene Sibylle fikk fem barn:

1. Ove Gedde f.1665, d.1669

2. Mette Dorthe Margrethe Gedde, f.1669, d. før 1709. Gift med Mikkel Mogensen Skrubbe

3. Janus Claudius Gedde, f. 23 sep. 1672 på Skivehus, d. 20 apr. 1740 i Storbierken på Inderøy, Norge. Janus var oberst og gift fire ganger, første gang i 1717 i Trondheim med Margrethe Marie Hansdatter Nobel, d. 27. Des 1755. 

4. Christian Frederik Gedde,  f. 29. sept. 1675, d. 1703. Han var musketer(sekondløytnant.

5. Helvig Margrethe Gedde, f. 1676, d. 1676, Skivehus.

2. Hustru: I 1677 ble Christian gift med Anna Margrethe Charlotte Geider f. 1649 d. desember 1737 i Kobberstad på Toten i Norge.
Christian og Anna Margrethe fikk minst tre barn:
1. Poul Christian Gedde, f. 1678 i Borre på Møn, d. 1706 av sine sår ved Ramelies. Han var Løytnant og rytter i Livgarden. Han var gift og hadde en sønn, Niels Poulsen Gedde f.1694, d. 19.okt.1760. Poul Christians sønn, Niels var ladefogd i Hørsholm og den som vår slekt går videre fra.
2. Frederik Wilhelm Gedde, f. mars 1686 i Borre på Møn, d. 12.juli 1742 på Toten i Norge. Frederik var Oberstløytnant og major og gift med Anne Christine Mecklenborg f.?, d. 1766. De hadde to døtre.
3. Charlotte Gedde f. 1689 i Borre på Møn

I slottskapellet på østveggen på Hammershus på Bornholm er det konstatert spor av kalkmalerier. På muren over hvor alteret har stått, er det malt noen våpenskjold og navn. Øverst på høyre side står Holger Rosenkrantz /lensherre på Bornholm mellom 1626-1645, og hans to hustruene Lene Gyldenstjerne og Karen Krabbe.
Under dette står navnet på Christian Gedde, som var amtmann (lensherre) på Bornholm mellom 1678-1682 og hans hustru Magdalene Sibylle Urne samt årstallet 1678.

I 1661 overgikk Skivehus til privat eie. Ove Gedde hadde overlatt sine eiendommer i Skåne til Kronen, som etter Første og Anden Karl Gustav krig (1657-1660) avgav de skånske besittelser som erstatning for at Danmark kunne beholde Bornholm (det såkalte (bornholmske vederlagsgods).
Ove Gjedde døde i 1660, men året etter mottok arvingene til gjengjeld Skivehus som eiendom.
Fra 1661-1667 var Christian Ovesen Gedde eier av Gammel Skivehus sammen med sin bror Frederik Eiler Gedde, men fra 1667 til 1693 var Christian eneeier over herregården. Frederik Eiler var ikke lenger interessert i å eie et halvt gods, så derfor solgte han det til broren.
Christian Gedde og hans kone førte et herskapelig liv på Skivehus med de store utgifter, som et sånt liv medførte.

Første gang Gammel Skivehus nevnes er i Kong Valdemar Sejrs Jordebog i 1231. Han inndelte Danmark i små enheter for å kunne administrere skatteinnsamlingene fra hele landet. Inndelingen er kjent som 'Kong Valdemars Jordebog'.
I 1407 dukker Skivehus atter opp i kildene. På dette tidspunkt var bygningene muligvis befestet, men det finnes ingen tegn på at Skivehus ble brukt som forsvarsverk. Tvert imot ble Skivehus utsatt for ødeleggende angrep under tredveårskrigen og svenskekrigene på 1600-tallet.
I flere hundre år var Skivehus under Kronen. Gården fungerte som administrativt senter for lenet Skive, som ble bestyrt av lensherrer. De fikk inntektene fra lenets gårder eller deler av dem, men eide ikke gårdene. I løpet av 1500-tallet gikk det nedoverbakke for den danske økonomi, og det ble nødvendig for Kronen å pantsette eiendommer til fordel for rede penger. Lensherren fikk alle inntektene fra lenet som erstatning for gjeld. Skive len ble pantsatt i 1515-1520 og igjen i 1539-1549.
I år 1604 dukker de første beskrivelsene over Skivehus opp. Ut fra beskrivelsen fra 1604 antas det at bygningene har vært omgitt av en vollgrav på 3 sider, på den fjerde side var Skivehus beskyttet av Skive/Karup elv. Bare syd-fløyen har hatt to etasjer, mens resten besto av lave bygninger med stråtak. Vollgravene forsvant, men det er heldigvis spart noen få gamle bygninger fra denne tiden. Kjøkkenfløyen og den gamle sidebygningen er fra 1719 og begge er fredet. Kjelleren under kjøkkenfløyen, som er fra 1300-tallet, er også fredet. Gammel Skivehus fungerer i dag som hotell.

Frederik Eiler Gedde

12. Frederik Eiler Ovesen Gedde til Nordskov, f.1641 på Kronborg Slot, d.13.april 1717 i Odense

Ove & Dorthes sønn Frederik Eiler var gift tre ganger: 

1. Hustru: I 1682 ble han gift første gang med Suzanne Elisabeth Adeler (f.13.november 1663 - d.3.mars 1685). Datter av generaladmiral Cort Sivertsen Adeler (1622-75) og Anna Pelt (1640-92).

Frederik og Suzanne fikk tre barn:

1. Anna Dorothea Gedde (f.1683)

2. Sabine Margrethe Gedde (f.23. mars 1684 - d.18.mai 1684)

3. Sophie Amalie Gedde (f. 1685 - d. 12. juni 1748) Vestervig Kloster

2. Hustru: Den 13. januar 1687 ble han gift for andre gang i Holmens Kirke med Sophie Amalie von Løwenhielm fra Dalsgård (f.6. september 1671 i København-d. 21.oktober 1698). Datter av generalløytnant Johan (Hans) Schrøder (1627-99) og hans andre hustru Sophie Bielke (d. tidligst 1691).

Frederik og Sophie fikk syv barn:

1. Anna Margrethe Gedde (f.1688 - d.1688)

2. Susanne Elisabeth Gedde (f.1690 - d.10. februar 1690), begravet i Trinitatis Kirke, København

3 Marie Charlotte Amalie Gedde (f.1691 - d.12. juni 1748)

4. Hans Løvenhielm Gedde (f.1692 - d.1697)

5. Christian Gedde (f.1695 - d.1712)

6. Christiane Frederikke Louise Gedde (f.1696 i København - døpt 12.12.1696 i Holmens Kirke - d.1724). Hun ble gift 29. desember 1717 i Marslev med offiseren Johan Frederik  Brockenhuus (f.1682 - d.16.6.1756, begravet i Nørre Lyndelse Kirke). Han var eier av godset Bramstrup ved Nr. Lyndelse i Årslev på Fyn.

7. Carl Vilhelm Gedde, Friherre av Wintersborg (f.1698 - d.1757), ble opphøyd til Friherre i 1742. Gift med  Sophie Frederikke Frederiksdatter baronesse von Winterfeldt (1697-1769). Carl Vilhelm var eier av Sæbyholm hovedgård fra 1741 til 1757.

3. Hustru: Den 24. mars 1707 ble Frederik Eiler gift for tredje gang på Københavns Slott med Abel Cathrine Buchwald (d.7.september 1716), som var overhoffmesterinne hos dronning Louise. (Hun var formentlig gift 1. gang med mecklenburg-güstrowsk gehejmeråd, kammerpresident, hoffmarskalk, landråd og amtmann på Breitenburg Adam Henning Bülow, d.1692).

Frederik og Cathrine Abel fikk ingen barn.

12. Frederik Eiler Ovesen Gedde til Nordskov, b.1641 at Kronborg Castle, d.13.april 1717 in Odense

Ove & Dorthes son Frederik Gedde was married three times: 

1. wife: In 1682, he get married first time to Suzanne Elisabeth Adeler (b.13.november 1663 - d.3.march 1685). Daughter of general admiral Cort Sivertsen Adeler (1622-75) og Anna Pelt (1640-92).

Frederik and Suzanne had three children:

1. Anna Dorothea Gedde (b.1683)

2. Sabine Margrethe Gedde (b.23. march 1684 - d.18.may 1684)

3. Sophie Amalie Gedde (b. 1685 - d. 12. june 1748) Vestervig Abbey

2. wife: I 1687, he married for the second time in Holmens Church with Sophie Amalie von Løwenhielm from Dalsgaard (b.6.september 1671 - d. 21.october 1698).

Frederik and Sophie had eight children:

1. Anna Margrethe Gedde (b.1688 - d.1688)

2. Hans Løwenhielm Gedde (b.1688 - )

3. Susanne Elisabeth Gedde (b.1690 - d.10. february 1690), buried in Trinitatis Church, Copenhagen.

4. Marie Charlotte Amalie Gedde (b.1691 - d.12. june 1748)

5. Hans Gedde Løvenhielm (b.1692 - d.1697)

6. Christian Gedde (b.1695 - d.1712)

7. Christiane Frederikke Louise Gedde (b.1696 in Copenhagen - d.1724 - baptized 12.12.1696 in Holmen's Church - d.1724). She get married 29th December in 1717 in Marslev with officer Johan Frederik Brockenhuus (f.1682 - d.16.6.1756, buried in Nørre Lyndelse Church). He was the owner of the manor house Bramstrup at Nørre Lyndelse in Årslev on Funen.

8. Carl Vilhelm Gedde, Baron of Wintersborg (b.1698 - d.1757). Carl Vilhelm was the owner of Sæbyholm manor from 1741 to 1757.

3. wife: In 1707, Frederik Eiler get married for the third time at Copenhagen Castle with Abel Cathrine Buchwald (- d.7.september 1716), who was chief courtier for Queen Louise.

Frederik and Abel Cathrine had no children.

Coat of Arms to Carl Vilhelm Gedde, Friherre av Wintersborg

Bramstrup Manor House on Funen

Hindemae Manor House on Funen 

Frederik Eiler Gedde eide godset Hindemae på Fyn som han fikk i gave i 1690 av sin svigerfar Hans (Schrøder) Løwenhielm, samt godset Nordskov som han kjøpte i 1694. I tillegg til hustru nummer to, overtok han også Dalsgård, hvor hun kom fra. Han hadde også en eiendom i St. Kannekestræde i København, og der bodde han som regel med kone og barn.
Et minne om ham som Hindemaes eier finnes ennå i dag ved to alterstaker som han skjenket til Skellerup Kirke i 1692.
Med kone nummer to, Sophie Amalie von Løwenhielm, hadde Frederik Eiler tre sønner. I 1709 engasjerte de Ludvig Holberg som huslærer for barna. Holberg karakteriserte guttene som “lærevillige”, men meget stridige som fløy i tottene på hverandre hele tiden.
Holberg spådde ikke de unge Geddene noen glorverdig framtid. Og han fikk rett – den eldste sønnen ble drept i en duell, den nesteldste druknet i elven ved Hindemae og den yngste måtte selge Hindemae i 1725 på grunn av økonomiske vanskeligheter til tross for at hans far ved sin død i 1717 hadde etterlatt “et kolossalt og rikt innbo”. Den yngste og eneste overlevende av sønnene Carl Vilhelm Gedde klarte seg godt ved å gifte seg til baroniet Wintersborg på Lolland.

Frederik Gedde owned the estate Hindemae on Funen which he got as a gift in 1690 from his father-in-Law Hans (Schrøder) Løwenhielm, and the estate Nordskov which he bought in 1694. In addition to wife number two, he also get Dalsgaard, where she came from. He also had a property in St. Kannekestræde in Copenhagen, where he normally lived with his first wife and children.
A memory of him as Hindemaes owner still exist today by two altar candleholders which he donated to the Skellerup Church in 1692.
With the second wife, Sophie Amalie von Löwenhielm, Frederik Eiler had three sons. In 1709 they hired Ludvig Holberg as a tutor for the children. Holberg described the boys as "teachable" but very disorderly that flew at loggerheads all the time.
Holberg predicted not the young Gedde's some glorious future. And he was right - the oldest son was killed in a duel, the second oldest drowned in the river by Hindemae and the youngest had to sell Hindemae in 1725 because of financial difficulties, even though his father at his death in 1717 had left "an enormous and rich household". The youngest and only survivor of the sons, Carl Vilhelm Gedde did well by getting married to the barony Wintersborg at Lolland.

Frederik Eiler Gedde ble lærling i 1671 og kaptein fra 1676 til 1684, bl.a. på orlogsskipet Gyldenløve og orlogsskipet Neptunus, hvor han med heder deltok under slaget i Køge Bugt. I 1684 ble han viseadmiral. I 1687 var han sjef for en eskadre som var utsendt i farvannet mellom Island, Færøyene og Norge, for å jage tyrkiske sjørøvere.

I 1689 førte Frederik en eskadre i flåten under Niels Juel og i 1691 var han i engelsk tjeneste. I 1695 førte han den eskadren som overførte kronprinsens brud, prinsesse Louise av Mecklenburg. Ved krigsutbruddet i 1700 ble han sjef for en av eskadrene i flåten under U.C. Gyldenløve, og deltok i Gyldenløves mislykkede forsøk på å forhindre den svenske flåtes passasje gjennom Øresund og foreningen med den engelsk/hollandske flåten.

Frederik Eiler Gedde became an apprentice in 1671 and captain from 1676 to 1684, among others on the naval ship Gyldenløve and naval ship Neptunus, where he with honor participated in the Battle of Køge Bay. In 1684 he became vice admiral and in 1687, he was chief of a squadron which were sent into the waters between Iceland, Faroe Islands and Norway, to chase Turkish pirates. In 1689 Frederick led one squadron in the fleet under Niels Juel and in 1691 he was in english service and in 1695 he led the squadron which transferred the crown prince's bride, Princess Louise of Mecklenburg. At the outbreak of the war in 1700 he became chief of a squadron of the fleet under U.C. Gyldenløve and participated in Gyldenløves unsuccessful attempt to prevent the Swedish fleet passage through Øresund and the association with the English / Dutch fleet. 

I 1702 ble Frederik Eiler Gedde tildelt Hvit Ridder av Dannebrogsordenen. /  In 1702 Frederik Eiler Gedde get awarded with the White Knight of the Dannebrog Order

Odense Castle on Funen

I 1704-06 var Frederik Gedde overdirektør for innrulleringsvesenet i Norge. I 1708 kjøpte han Ove Gjeddes Gaard i København av sin søster Margrethes og Holger Vinds sønn, Wilhelm Carl Vind. I 1710 ble han medlem av general-kommissariatet for sjøetaten. I 1711 ble han generalpostdirektør. Da han i 1713 ble avskjediget fra sjøetaten, fremhevet Ludvig Holberg hans tapperhet, og derfor ble han utnevnt til stiftamtmann over Fyn i 1713. Han bodde på Odense Slot like ved siden av Sct. Hans kirke i den tiden han var stiftamtmann til han døde i 1717.

In 1704-06 Frederik Gedde was director of the enrollment system in Norway. In 1708 he bought Ove Gjedde Gaard in Copenhagen by his sister Margrethe's and Holger Wind's son, Wilhelm Carl Wind. In 1710 he became a member of the general commissariat of the sea agency and in 1711 he became general post director. Then he was dismissed from the sea agency in 1713, Ludvig Holberg highlighted his bravery, and therefore he was appointed governor of Fyn in 1713. He lived in Odense Castle, next to Sct. Hans church during the time he was governor until his death in 1717.

Frederik Gedde ligger begravet i Sct.Hans kirke i Odense. På nordveggen i koret henger et mektig epitafium i stukk, utført i 1727 av italieneren Carlo Enrico Brenno. Personens høye status ses av Frederiks slekts-våpenskjold – en gjedde – og hustruen Abel Cathrine Buchwalds slekts-våpenskjold – et kronet villsvinhode.

 Frederik Gedde is buried in Sct.Hans Church in Odense. On the north wall of the choir hangs a powerful epitaph in stucco, conducted in 1727 by the Italian Carlo Enrico Brenno. The person's high status seen by Frederik's family coat of arms - a pike - and his wife Abel Cathrine Buchwald’s family coat of arms, - a crowned boar’s head.

Frederik Eiler Gedde' store epitafium henger på veggen ved siden av alteret i Sct. Hans Kirke i Odense. Betegnelsen epitafium brukes om en minneplate forsynt med utskjæringer, bilde og innskrift, normalt anbrakt på muren inne i kirken.

Frederik Eiler Gedde's great epitaph hanging on the wall beside the altar in Sct. Hans Church in Odense. The term epitaph is used on a memorial plaque provided with carvings, image and inscription, usually mounted on the wall inside the Church.



Eventyrdikteren H. C. Andersen ble i 1805 døpt i Sct. Hans Kirke i Odense, samme kirke som Frederik Eiler Gedde ligger begravet. / The fairytale writer Hans Christian Andersen was baptized in 1805 in Sct. Hans Church in Odense, the same church that Frederik Eiler Gedde is buried.


Her slutter historien om Ove Gedde, hans kone Dorthe Knudsdatter Urne og deres 12 barn - NESTEN... / Here ends the story of Ove Gedde, his wife Dorthe Knudsdatter Urne and their 12 children - ALMOST ...

For naturligvis kommer jeg til det som er livets tilfeldigheter i denne lange historien: Min mann og jeg bor på Snipetorp i Bratsberg len (nå Telemark), hvor Ove var lensherre. Jeg er også døpt og vokst opp i Gjerpen i Bratsberg len. Men det viktigste... Ove Gedde er familiens stamfar 11 generasjoner tilbake. Det var hans sønn, Christian Ovesen Gedde til Skivehus, som førte denne del av slekten videre :))

Ove Brostrup Geddes var en av de viktigste personer i Dansk og Norsk historie. Hans private jordegods var stort, minst 60 store eiendommer bare her i Norge og Gud vet hvor mange i Danmark og Sverige. Det har vært en utrolig spennende historie å forfølge, både i Danmark, Norge og Sverige, men den er ikke ferdig ennå - etter hvert som jeg forfølger den videre, vil denne siden bli oppdatert med flere bilder og tekst.

 

For of course I'm going to what is life's coincidences in this long story: My husband and I lives at Snipetorp in Bratsberg County (now Telemark), where Ove was feudal overlord. I'm also baptized and raised in Gjerpen in Bratsberg County. But the most important ... Ove Gedde is the family's ancestor 11 generations back. It was his son, Christian Ovesen Gedde to Skivehus who brought this branch of the family from Ove Gedde and further until today :))
Ove Brostrup Gedde was one of the most important persons in the Danish and Norwegian history. He's private earthly goods was huge, at least 60 large estates just here in Norway and God knows how many in Denmark and Sweden. It has been an incredibly exciting story to pursue, both in Denmark, Norway and Sweden, but it is not fully yet - as I pursue it further, this page will be updated with more photos and text.

Denne stamtavlen er skrevet av Ingeborg Flood i Norge i 1943. / This pedigree is written in Norway by Ingeborg Flood of 1943

The new family banner outside the crypt in Roskilde Cathedral, is a true copy of the old banner located inside the crypt. On the banner's second line on the right side, one can see that the name is spelled Gedde.

THE FAMILY NAME GEDDE

Jeg vil gjøre oppmerksom på at både etternavnet Giedde, Gedde, Gede, Gädda, Gjedde og Geidde ble brukt om de historiske personene. Dette er fordi etternavnet blir skrevet litt forskjellig - Gedde og Gjedde i Norge - Gedde, Gede, Gjedde, Giedde og Geidde i Danmark - Gädda i Sverige.

Familienavnet var Lauridsen fra slektens eldste ledd Peder Lauridsen og fram til Knud Lauridsen Giedde. Han tok navnet Giedde, et navn som ble brukt av de neste 4 generasjoner, fram til riksadmiral Ove Brostrup, som skiftet navnet til Gedde. Jeg er overbevist om at Gedde er det riktige navnet på Ove og hans barn, noe det er flere årsaker til: 

1. På altertavlen, som Ove ga til Tjølling kirke i 1632, er navnet Gedde brukt.

2. Den gamle fanen fra 1640 i Roskilde Domkirke, har også navnet Gedde.

3. Underskriften til Brostrup Gedde, Oves sønn, på privilegiesøknaden fra 1656 for jernverksdrift på Ulefos ved Skien.

4. Epitafiumet fra 1727, i Sct.Hans kirke i Odense, har navnet Frederik Gedde, han var Oves sønn.

5. Hovedporten på Austrått ved Trondheimsfjorden er omrammet med våpenskjold i kleberstein. Også her er navnet Gedde brukt på Oves datter Regitse.

6. Gjedden i våpenskjoldet skrives og uttales gjedde på norsk. Men den samme gjedden skrives og uttales gedde på dansk. Og Ove Gedde var dansk!

7. Fordi han var lensherre og bodde i Norge, mener jeg at navnet etter hvert er blitt fornorsket i både skrift og uttale og, at man også i Danmark har blitt påvirket av det.

Jeg er meget sikker på at Oves navn var OVE GEDDE, men like som Ove Gedde skiftet navnet fra Giedde til Gedde, har sannsynligvis noen av hans etterkommere  skiftet/omskrevet navnet til Gede, Gjedde mv. I tidligere tider, kunne man forandre/ta navn som man ville, uten å søke om det.

 I would point out that both the names Giedde, Gedde, Gede, Gjedde, Gädda, and Geidde were used about the historical characters. This is because the name is written slightly differently - Gedde and Gjedde in Norway - Gedde, Gede, Gjedde, Giedde and Geidde in Denmark - Gädda in Sweden.

The family name was Lauridsen from the family's oldest generation Peder Lauridsen foreward to Knud Lauridsen Giedde. He took the name Giedde, a name that was used by the next 4 generations, until the national admiral Ove Brostrup, which changed its name to Gedde. I am convinced that Gedde is the right name for Ove and his children, which there are several reasons for:
1. The altar piece, which Ove gave to Tjølling church in 1632, have the name Gedde.
2. The old banner from 1640 in Roskilde Cathedral, have also the name Gedde. (see further up the page).

3. The signature by the Brostrup Gedde, Oves son, at pthe rivilege application from 1656 for ironworks operation in Ulefos near Skien.
4. The Epitaph from 1727 for Sct.Hans Church in Odense has the name Frederik Gedde, he was Ove's son.
5. The main gate at Austrått by Trondheim fjord is framed with the coat of arms in soapstone. Also here is the name Gedde on Ove's daughter Regitse.
6. The pike on the coat of arms being written and pronounced Gjedde in Norwegian. But the same pike being written and pronounced Gedde in Danish. and Ove Gedde was Danish!
7. Because he was feudal overlord and lived in Norway, I believe the name has gradually become norwegianised in both writing and pronunciation and that one also in Denmark have been affected by it.
I am very sure that Ove’s name was OVE BROSTRUP GEDDE, but equally as Ove Gedde changed the name from Giedde to Gedde, has probably some of his descendants changed / rewritten the name to Gede, Gjedde etc, for in the past you could change / remove names if you would, without applying for it.

På den gamle, originale familiefanen fra 1660, som ligger bak glass og ramme i gravkrypten sammen med kistene i Roskilde Domkirke, kan man tydelig se at navnet ble stavet GEDDE (andre linje til høyre). Men det forunderlige er, at på skiltet som er skrevet under fanen, sannsynligvis ved restaureringen i 1976, blir navnet stavet GJEDDE. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har tenkt å komme til bunns i det :))

On the old, original family banner from 1660, located behind glass and frame in the burial crypt along with the coffins in Roskilde Cathedral, one can clearly see that the name was spelled GEDDE (second line to the right). But it is astonishing that the sign which is written under the banner, presumably by the restoration in 1976, the name is spelled GJEDDE. I do not know why, but I intend to get to the bottom of it :))

NEWS! September 7, 2012

'Alt for Norge', er et program som sendes hver søndag på TV Norge. En kopi av det norske programmet blir også sendt i Danmark på Kanal 5. Her heter det 'Alt for Danmark'. For første gang skal også danskene oppleve det underholdende programmet om amerikanere som stammer fra Skandinavia og alle deres strabaser her. I Norge har programmet kjempesuksess. I 2011 hadde "Alt for Norge" et gjennomsnitt på 432.272 seere pr. program.

En av de ti amerikanske konkurrenter som er med i programmet heter Petra Ford og kommer fra Chicago, Illinois. Petra er 32 år og jobber som fotograf og modell. Petra er også etterkommer av Ove Gedde.

'All for Norway', is a program that is broadcast every Sunday at TV Norway. A copy of the Norwegian program is also broadcast in Denmark on Channel 5 under the title 'All for Denmark'. For the first time, also the Danes can enjoy the entertaining program about Americans who have their ancestry in Scandinavia and all their struggles here. In Norway, the program has a huge success. In 2011, "All for Norway" had an average of 432,272 viewer’s per. program. 

One of the ten American competitors that are included in the program, is Petra Ford coming from Chicago, Illinois. Petra is 32 years old and works as a photographer and model. Petra is also a descendant from Ove Gedde.

Ove Gedde er også stamfar til Petras stamfar, Ulrik Emil Gedde. Ulrik Emil emigrerte fra Kerteminde til Amerika 12 juni 1889. Han var bare 10 år gammel, så han var sammen med sin far - urmaker Carl August Wilhelm. Familien fortsatte imidlertid i det lokale området, og blant annet er det bilder av Ulrik Emil fetters sønnesønn Carl-Johan Gedde, som var pressefotograf.

I 'Alt for Danmark', ser vi at Petra har lånt nøklene til krypten der kistene til Ove Gedde og hans kone Dorthe står. Det er flott å se spenningen og hvor beveget Petra er når hun skal inn i krypten.

Ove Gedde is also ancestor of Petra's ancestor, Ulrik Emil Gedde. Ulrik Emil emigrated from Kerteminde to America June 12, 1889. He was only 10 years old, so he was together with his father - watchmaker Carl August Wilhelm. The family, however, continued in the local area and among other things, there are photos of Ulrik Emil's cousin's grandson Carl-Johan Gedde, there was a press photographer.

In 'All for Denmark', we can see that Petra has borrowed the keys to the crypt where the coffins of Ove Gedde and his wife Dorthe stands. It's great to see the excitement and how moved Petra is when she enters the crypt.

 

Borgerlig slekt med navnet Gedde som ikke er i slekt med adelsslekten Gedde.

I SALMONSENS KONVERSASJONSLEKSIKON STÅR DET FØLGENDE:

OM ADELSSLEKTEN GEDDE:

Den skånske (som den gangen var dansk) adelsslekts eldste ledd er formentlig Peder Lauridsen til Røgle (nevnt 1433) og Thorsten Lauridsen av Glumsløf (nevnt 1455), som formodes å være far til Laurids Thorstensen (nevnt 1503 og 1514) til Røgle, hvis sønn Knud Lauridsen Giedde (nevnt 1506) var farfar til lensmann Brostrup Giedde (død 1614) til Tommerup (Tomarp), hvis sønn var riksadmiral Ove Gedde (1594-1660) til Tommerup m.m. Han var far til tolv barn, bl.a. oberberghauptmann Brostrup Gedde (1628-1668), amtmann Knud Gedde (død 1707) til Vadskærgård, Christian Gedde (1638-1706) til Skiverhus som var oberst og amtmann på Bornholm, Christopher Gädda (1637-1705), som ble introdusert på det svenske Ridderhus 1664, og til stiftamtmann Frederik Eiler Gedde (1641-1717) til Nordskov og Hindemae, hvis søn, oberst Carl Vilhelm Gedde (1698-1757) til Hindemae i 1742 ble opphøyet til friherre av Wintersborg. Den nevnte amtmann Knud Giedde (død 1707) var bestefar til Wulf Unger Gedde (1710-1777), hvis sønnesønn var kammerherre og major Ove Unger Rosenkrantz Gedde (1784-1848).

NB. VIKTIG!!!

Etterkommer av Christian Gedde, Carlo Octavius Gede (f.1895) bestilte et familiestamtre over slekten Gedde/Gede i 1944. Det ble aldri ferdig, da genealogen S.O. Brenner som utferdiget det, ble forvist fra arkivene i København pga. svindel ovenfor mange familier. Carlo Octavius Gede ble gjort oppmerksom på svindelen gjennom et brev fra landsarkivaren, genealogen og forfatteren H.H.Worsøe (forfatter til "Kend dine Røder").

Rundt middelalder-genealogi kan man ikke overse genealogen S.O. Brenner, men mange vet dog at Brenner hadde sitt "Personalhistoriske Institutt" i København, og at hans firma gjennom mange år skrev/trykte stamtavler for kunder som var villige til å betale for arbeidet. Dessverre viste det seg at ved flere tilfeller "oppfant" S.O. Brenner "the missing links" slik at kunden skulle bli fornøyd! På denne måten ble Brenner, forståelig nok, meget upopulær. Andre kollegaer anså ham for å være useriøs og kritiserte heretter alt som kom fra S.O. Brenners firma.
Dette er årsaken til at det finnes en del "falske" stamtrær og opplysninger hvor bl.a. den borgerlige slekten Gedde er blandet med adelsslekten Gedde!
Et godt eksempel på dette er stamtreet den borgerlige slekten Gedde. Her er det lavet et stamtre som nettopp kommer fra S.O. Brenners firma, noe som tydelig vises på bildet nedenfor.

På nærbilde under her kan man tydelig se at stamtreet er "Sammenstillet ved Personalhistorisk Institutt i 1950", som var navnet på firmaet til S.O. Brenner i København. Den borgerlige Gedde-familien brukte kun navnet Gedde, mens den adelige familien hadde flere måter å stave navnet på. Her kan man også se at "Friherre av Wintersborg" er skrevet. Det var Ove Geddes barnebarn og Frederik Eiler Geddes sønn, Carl Vilhelm Gedde (1698-1757) til Hindemae som i 1742 ble opphøyet til Friherre av Wintersborg, og han var slett ikke i familie med den borgerlige Gedde-slekten!
I overstående stamtre er den adelige og borgerlige slekten blandet om hverandre. Dette, samt firmaet/personen som har sammenstillet stamtreet, levner ikke mye tvil om at dette stamtreet er falskt!

OM DEN BORGERLIGE (UEKTE) SLEKTEN GEDDE:

Navnet Gedde føres også av en gammel borgerlig dansk-norsk offiserfamilie, uten det kan påvises noen som helst forbindelse med adelsslekten Gedde.

Oberst og kommandant Christian Gedde (1648-1707) var far til generalmajor Samuel Christoph Gedde (f. 14.juli 1691- d. 2.feb. 1766), som hadde ti barn, hvoriblant kaptein Christian Gedde (1729-1798), generalmajor Hans Christoph Gedde (1738-1817) og oberst Salomon Gedde (1748-1809). Samuel Christoph Gedde var en dansk offiser, militær arkitekt og mesterlig kartograf, som har etterlatt seg utallige kolorerte tegninger og oppmålinger som er vesentlige kilder til 1700-tallets danske festningsbyggeri og militære arkitektur. Sønnen Christian Gedde fortsatte i dette spor med sitt eleverte kart over København.
Samuel Christoph Gedde var en meget dyktig mann, men han har aldri vært i familie med Ove Gedde!  https://da.wikipedia.org/wiki/Samuel_Christoph_Gedde

Følgende link viser hva Store Norske Leksikon sier om den borgerlige Gedde slekten:
https://snl.no/Gedde

The civil family with the name Gedde which have now connection with the noble Gedde family.

SALMONSEN's ENCYCLOPAEDIA, SAYS THE FOLLOWING:

ABOUT THE NOBLE FAMILY GEDDE:

The oldest person in the noble family from Skaane (which at the time was Danish) is presumably Peder Lauridsen to Rogle (mentioned in 1433) and Thorsten Lauridsen of Glumsløf (mentioned in 1455), which is presumed to be the father of Laurids Thorstensen (mentioned in 1503 and 1514) to Rogla, if son Knud Lauridsen Giedde (mentioned in 1506) was the grandfather of sheriff Brostrup Giedde (died in 1614) to Tommerup (Tomarp), whose son was the national admiral Ove Gedde (1594-1660) to Tommerup m.m. He was the father of twelve children, including Brostrup Gedde (1628-1668), the District Governor Knud Gedde (died in 1707) to Vadskærgaard, Christian Gedde (1638-1706) to Skivehus colonel and district governor on Bornholm, Christopher Gädda (1637-1705), which was introduced on the Swedish lords house in 1664, and to prefetch Frederik Eiler Gedde (1641-1717) to Nordskov and Hindemae, if sun, colonel Carl William Gedde (1698-1757) to Hindemae in 1742 was elevated to baron of Winterborg. The mention district governor Knud Gedde (died 1707) was the grandfather to Wulf Unger Gedde (1710-1777), whose grandson was chamberlain and major Ove Unger Rosenkrantz Gedde (1784-1848).

ABOUT THE CIVIL (ILLEGITIMATE) FAMILY GEDDE:

The name and the family weapon is also used by an old civil Danish-Norwegian officer family without it can be proven any connection with the noble Gedde family.

Colonel and commander on Møn in Denmark, Christian Gedde (1648-1707) was the father of major general Samuel Christoph Gedde (1691 - 1766), which had ten children - including captain Christian Gedde (1729-1798), major general Hans Christoph Gedde (1738-1817) and colonel Salomon Gedde (1748-1809).

Samuel Christoph Gedde was a Danish officer, military architect and masterly cartographer, who has left countless colored drawings and measurements that are significant sources of 1700s Danish fortress buildings construction and military architecture.

Samuel Christoph Gedde son, Christian Gedde continued in this track with its elevated map of Copenhagen.
Samuel Christoph Gedde was a very talented man, but he has never been in family with Ove Gedde! https://da.wikipedia.org/wiki/Samuel_Christoph_Gedde